De sterkeste minnesmerkene over 11. september ble malt med spraybokser i tiden rett etter terrorhandlingene. Og allerede dagen etter 22 / 7 dukket skriften på veggen opp på en mur i Sognsveien i Oslo:

HoldSammen

«HOLD SAMMEN!»

Jeg så det flere steder rundt på Ullevål, og andre begynte å fortelle om observasjoner i andre bydeler. Noen steder sto det bare «Oslo» med hjerter der O-ene skulle vært.

På mange måter var graffitien forløperen til rosemarsjen, til hele den mektige demonstrasjonen av samhold som oppsto i dagene etter den forferdelige fredagen.

Kanskje kommer det til å stoppe der. Kanskje kommer det til å utvikle seg videre – slik det gjorde i New York.

Før sommeren, i mine siste uker som VG-korrespondent i USA, begynte jeg sammen med fotograf Thomas Nilsson på et større prosjekt som aldri ble helt fullført om å dokumentere 11. september-graffitien som var oppstått etter terrorkatastrofen i 2001.

Slik traff vi Joe Indart.

Joe

Joe er født i Puerto Rico, men flyttet til Brooklyn som barn. Som alle andre reagerte han med sjokk da flyene smalt inn i tvillingtårnene den klare septemberdagen og satte New York og verden i flammer.

Og som tusener av andre reiste han inn til Ground Zero og meldte seg til tjeneste. Men han hadde ikke den spesialkompetansen som skulle til og ble bedt om å reise hjem igjen.

Frustrert og rastløs og full av virketrang malte han et diger amerikansk flagg på en mur bak en parkeringsplass i Gerritsen Beach, Brooklyn, hvor han bor.

Mens han malte kom folk bort til han og takket. Mange gråt. Og Joe skjønte at her hadde han funnet noe.

Da vi traff ham, var han i ferd med å restaurere et av sine første og største veggmalerier på nordflanken av et gatekjøkken i nabolaget.

Det er et klassisk Indart-motiv, som inneholder flere av de kjente elementene fra 11. september symbolikken:

Den amerikanske ørnen. Flagget. Og selvfølgelig, Tvillingtårnene, som to obelisker mot solnedgangen. Navnene på brannmennene fra nabolaget som ankom står skrevet på en egen liste.

Og over det hele, sitatet fra troskapseden som alle skolebarn avlegger hver morgen:

«…og frihet og rettferdighet for alle».

Joe er en av de mest produktive veggmalerne innen 11. september-sjangeren i New York, med nærmere 50 dekorerte vegger. Men han er langt fra den eneste. I alle de fem store bydelene finner man store fresker på murer og vegger som inneholder stort sett de samme elementene.

Brannmenn. Flagget. Ørnen. Frihetsgudinnen. Og, helt obligatorisk, tvillingtårnene. Noen ganger bare som silhuetter. Andre ganger som lysende tårn. Noen ganger i brann. Noen ganger i ruiner.

Maleriene står gjerne i nærheten, eller rett og slett på de lokale brannstasjonene. Og da med navnene, og ofte også ansiktene, til brannmennene som omkom den fryktelige dagen.

Joe har laget en egen, hvor fire brannmenn erstatter de fire presidenthodene på Mount Rushmore. Nå reiser han rundt i Brooklyn på fritiden og flikker på og pusser opp veggmalerier som er i ferd med å forfalle.

Ikke alle veggmaleriene får en like omsorgsfull behandling som Joes. De fleste ble malt i løpet av de første to-tre årene etter 11. september.

Nå er mange i ferd med å forsvinne. Noen males over, andre bare forvitrer. Men ytterst få er ødelagt av annen graffiti.

- Taggerne lar bildene våre stå i fred, sier Joe.

- De viser respekt på sin måte.

Det er ingen andre enn kunstnerne selv og eventuelt gårdeierne hvor de er malt som tar seg av veggmaleriene. Jeg gjorde et par henvendelser til museet på Ground Zero for å høre om de hadde foretatt noen form for registrering av de forskjellige bildene, men fikk ikke en gang svar.

Men i nabolagene hvor de står, overalt hvor vi så dem i Brooklyn, i Queens, i Bronx og på Staten Island, bryr folk seg om dem. Antagelig gir de et bedre uttrykk for de folkelige minnene om det som skjedde enn mer fancy minnesmerker inne på Manhattan.

Jeg tenker på veggmaleriene når jeg passerer «Hold sammen!» i Sognsveien hver morgen. Sammenlignet med New Yorks veggmalerier er den bare for en primitiv tagg å regne.

Men den sier noe viktig om spontanreaksjonen på terrorhandlingene.

«Hold sammen!» -oppfordringen ble overmalt etter noen dager, men

opphavspersonen ga seg ikke så lett og skrev det på nytt.

Jeg håper det får stå til evig tid.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende