spitzer

Eliot Spitzer, New Yorks skandaliserte eks-guvernør og eks-statsadvokat har hungret etter et comeback på den offentlige arenaen nesten siden det øyeblikket han sto med sorry hundeøyne og en sønderknust kone ved sin side og ba sin familie, New Yorks velgere og det amerikanske folket generelt om unnskyldning for sine «private feiltrinn».

(Les: han hadde benyttet seg av tjenestene til en organisert prostitusjonsring, samtidig som han nådeløst hadde forfulgt andre politikere og embetsfolk for deres «private feiltrinn»).

Den åpenbart smarte og ambisiøse Spitzer har gjort en lang runde med Mea Culpa-intervjuer.  (Han presterte riktignok å si at det var bedre å gå til prostituerte enn å være utro, fordi hans synd ikke inkluderte et emosjonelt svik) Han fulgte opp med å skrive politiske kommentarer og analyser hos Washington Post og nettavisen Slate. Så ble han mer ledig i formen og stilte på løsslupne programmer som  Comedy Centrals «Colbert Report» og «Real Time with Bill Maher» på HBO.

Og i går friskmeldte han seg som en «tørrlagt politiker» med sitt eget tv-program i prime time på CNN, «Parker and Spitzer».

Parker er Kathleen Parker, en selverklært «rasjonell konservativ» kommentator som har gått lysløypa gjennom alle de politiske prateprogrammene de siste årene, som gir et sympatisk inntrykk, og som skal være en konservativ motvekt til den liberale Spitzer.

Og hvis dette høres ut som CNNs gamle, gravlagte konsept «Crossfire», så er det riktig. Parker og Spitzer er riktignok litt blidere der de lissomkrangler om økonomi, politikk og andre aktuelle temaer. Spitzer er neste litt for blid, han babler i vei som en overivrig skoleflink guttunge som har gjort noe galt og nå skal overbevise lærern om at det aldri skal skje igjen.

Men programmet sier egentlig mest om CNNs desperasjon. Når ikke de store nyhetssakene dominerer dagsorden, et  terrorangrep, et presidentvalg, et jordskjelv, faller kanalen stadig lengre bak konkurrentene FoxNews og MSNBC.

Parker og Spitzer er et forsøk på å gjøre programmene litt mer ideologiske, litt mer provoserende og dermed litt mer engasjerende. Men de har tøff konkurranse fra bombastiske sluggere som Bill O’Reilly til høre for seg på Fox og Keith Olberman til venstre for seg på MSNBC.

Og dermed blir de to nykommerne liggende å flyte i midten som lunkent vann, for å låne en metafor fra Spinal Tap.

Det eneste egentlige attraksjonen ved programmet er bisarroaspektet ved Spitzers fortid. Og den fascinasjonen vil antagelig ha forsvunnet i god tid før jul.

(Programmet er lagt ut klippvis her.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende