Thune1

Vi har ikke hatt en «norsk» presidentkandidat siden Jimmy Carters tidligere visepresident Walter Mondale tapte alt bortsett fra hjemstaten Minnesota til Ronald Reagan i 1984.

Med nå er håpet lysegrønt (eller kanskje heller mørkeblått) for at senator John Thune fra Sør Dakota kan gå i ringen for å vinne Republikanernes nominasjonsvalg i 2012.

Thune sa til Wolf Blitzer i The Situation Room på CNN før helgen at han vil erklære sitt eventuelle kandidatur tidlig på nyåret. Men han mente at hele løpet vil avgjøres av hvorvidt Sarah Palin stiller:

- Jeg tror at om hun melder seg på, så vil det forandre forutsetningene for mange mennesker, sa Thune. (Og man får vel tro at han her inkluderer seg selv).

- Hun har en fantastisk oppslutning der ute, særlig i de tidlige primærvalgstatene. Dette blir ikke en valgkamp hvor du kan starte på nasjonalt nivå. Alt skjer i rekkefølge, og du må klare deg gjennom visse stater. Hun har en stor base.

Det er en stor artikkel/portrettintervju i konservative The Weekly Standard som har satt i gang spekulasjonene rundt Thune. Artikkelen trekker frem alle hans sterke sider som skal kunne appellere til begge sider i det splittede Republikanske partiet:

Thune største politiske prestasjon på nasjonalt nivå var at han klarte å slå Demokratenes minoritetsleder i senatsvalget i 2004, Tom Daschle.

Før Tea Party-bevegelsen flytta grensesteinene noen meter til høyre, ble han regnet som tilhørende det partiets konservative fløy. Han var på tale som visepresidentkandidat for McCain i 2008, angivelig for å tekkes høyresiden i partiet. (McCain fant som vi husker en annen måte å gjøre det på). Han er evangelisk kristen, var en sterk motstander av stimuluspakkene til både Bush i 2008 og Obama i 2009 og har vært en ihuga motstander av homoekteskap.

Tilgjengjeld stemte han for TARP - Troubled Assets Relief Program – som Bush lanserte på tampen av sin presidentperiode so en gavepakke til finanssektoren for å redde verdipapirer i vanskeligheter. Og han er en tilhenger av øremerkede midler. Det er en slik støtte som har gitt andre Republikanere vanskeligheter med Tea Party-folket. 

Washington Post’s Chris Cilliza mener at Thune kan bli en «Republikansk Obama», og skriver at han «speiler Obamas evner og talenter: karismatisk og pen, men med en fundamentalt motsatt oppfatning om statens rolle i menneskers liv».

Thunes bestefar på farsiden kom fra Norge og grunnla Thune’s Hardware Store i Sør Dakota. Thue refererer ofte til bestefaren i taler han holder, og beskrev utvandringen til Amerika slik i en tale til våpenlobbygiganten National Rifle Associations «Feiring av Amerikanske verdier»-kongress i Washington for tre år siden:

I 1906 kom to norske brødre som het Matthew (!) og Nicolai Gjelsvik til dette landet fra Norge. Den eneste engelsken de kunne var ordene «apple pie» og «coffe», som de hadde fått mye på vei over.

Da de kom til Ellis Island på vei til Sør-Dakota og ble de spurt hva slags navn de ønsket i det nye landet,  fant de ut at Gjelsvik ville bli for vanskelig å stave og uttale for folk, så de valgte navnet på gården der de hadde arbeidet på i Berjin, (det må være Bergen) Norge, som het Thune.

Slik ble Nicolai Gjelsvik til Nick Thune, min bestefar. Han startet en varehandel som senere ble en jernvarehandel og fostret opp tre sønner gjennom den store depresjonen. Den mellomste sønn var min far, Harold, en dyktig basketballstjerne ved University of Minnesota.

Så da er Norgeshåpet tent for presidentvalget om to år. Det nærmeste norskamerikanere har vært Det ovale rom siden Walter Mondale er for øvrig Bushs rådgiver (og «hjerne», i følge noen), Karl Rove. Roves adoptivfar var norsk, og Rove åpnet sin memoarbok Courage and Consequenses i fjor med følgende norskevits:

Har du hørt om den norske bonden som elsket sin kone så høyt at han nesten fortalte henne det?

-

Tips oss hvis dette innlegget er upassende