Obamaadministrasjonen har definert den konservative tv-kanalen Fox News som en slags hovedfiende. Og det er akkurat det reven håpet på.

© Copyright 2009  Keefe, Denver Post - All Rights Reserved.

Å se på Fox News er litt som å se på fotball. Stort sett lunter det av gårde på det jevne, men man er redd for å ta øynene bort fra skjermen, fordi noe kan komme til å skje.

Et slikt øyeblikk oppstod hos kanalens nye hovedattraksjon Glenn Beck for snart to uker siden da han med stor bravur avdekket den nye røde telefonen i studio.

Den røde telefonlinjen var inspirert av den direkte telefonforbindelsen som ble opprettet mellom Khrustsjov og Kennedy etter Cubakrisen i 1962.

Glenn Beck opprettet den, fortalte han, for at Anita Dunn, kommunikasjonsdirektør i Det hvite hus, skulle kunne ringe ham når som helst, og forklare seg.

Vi går inn i uke tre på mandag, og hun har fremdeles ikke ringt.

Om selve telefonen var en overraskelse, så var det riktignok ganske opplagt at noe kom til å skje denne ettermiddagen hos Glenn Beck. For dagen før hadde Dunn stått frem på CNNs ukentlige medieprogram, Reliable Sources («Sikre kilder»), og sagt at «Fox opererer som en forlenget arm for informasjonsavdelingen i Det republikanske partiet … Vi trenger ikke late som om de er en nyhetskanal på lik linje med CNN».

Strategene og programlederne i Fox News, som kjenner igjen en gylden anledning når den åpenbarer seg på tv og formelig skriker «Se på meg nå! Se på meg nå!», må ha vært henrykte.

Etter et halvt år med provokasjoner og forsøk på lokke den kjølige og kontrollerte No Drama Obama ut på glattisen, hadde kommunikasjonsdirektøren hans endelig slukt agn, søkke og snøre. Hele ettermiddags- og kveldskiftet på Fox News, Glenn Beck, Bill O’Reilly og Sean Hannity hadde fått sendeplanen for de neste ukene servert på et sølvfat. Nå kunne de prate i vei om det som opptar dem aller mest: Om seg selv.

Det er verken riktig eller rettferdig å skjære hele kommentatorkorpset på Fox News over en kam. Det er til dels store innbyrdes forskjeller.

O’Reilly, kanalens eldre statsmann, kaller seg selv en amerikansk «tradisjonalist». Han er katolikk og sosialt konservativ, men ikke nødvendigvis republikaner. Han er ikke totalt avvisende til en offentlig styrt helseforsikring for amerikanere som ikke har råd til annet. Han er kritisk til det meste av Obamas politikk, men tydelig imponert over mannen selv, og gratulerte ham oppriktig med Fredsprisen.

Sean Hannity er mer av en tradisjonell høyrefløy-Republikaner. Han virker som om han tar valget av Obama som en personlig fornærmelse og blir aldri ferdig med sakene fra valgkampen i fjor om Obamas tidligere pastor Jeremiah Wright og forbindelsen til den tidligere terroristen Bill Ayers.

Men juvelen i kronen, eller kanskje heller rosinen i pølsa er Glenn Beck, mannen som har reddet ettermiddagene for Fox News, den vanskelige timen fra fem til seks hvor kjernepublikummet kommer slitne hjem fra jobben med lavt blodsukker og slenger seg i sofaen foran tv mens de venter på at middagen blir servert.

Og hvis de ikke blir i bedre humør av Glenn Beck, er det ikke mye som kan redde dem. Becks time stråler som en maidag i Bergen med fem forskjellige værtyper i løpet av sekstiminutter:

Han ler. Han raser. Han truer. Han trygler. Og, ja, han griner, mens han snakker. En teatralsk hulkegråt med store usynlige tårer som han tørker bort med håndbaken, fordi han er så glad, så sint, redd og så lei seg for hvordan det skal gå med landet og folket han elsker så høyt, når den rasistiske sosialist-fascisten Barack Obama kjører alt som er ekte amerikansk rett i grøfta.

Beck har en rekke ideer som er som skåret ut av tredvetallets konspirative tradisjoner, som han forklarer ved å tegne mange piler mellom forskjellige bokser på en stor tavle. Og alle pilene leder til Washington og Det hvite hus.

Det er veldig lett å forstå at Obamaadministrasjonen ikke gidder å forholde seg til Glenn Beck – det er nesten som å forlange at Stoltenbergregjeringen skal forholde seg til Oslolosen til Harald Eia.

Men Glenn Beck ogSean Hannity er også bekvemmelige fiender for Obamaadministrasjonen. De kan aldri bli farligere enn de allerede er, fordi de henvender seg til et publikum som Obama uansett aldri vil nå.

Samtidig er de anvendelige busemenn, for de selv moderate Republikanere kan bli flaue over Hannity og skrekkslagne over Glenn Beck.

Det er derfor Obamas strateger utpeker dem til en slags hovedfiender. Men det er et tveegget sverd å bruke, fordi det samtidig fyrer opp Fox, og gir dem en kredibilitet og tyngde langt inn i de tradisjonelt liberale mediene, hvor kollegial ryggmarksrefleks slår ut hver gang noen angriper en i stammen – selv om han eller hun er aldri så gæren.

Nå har Fox startet en kampanje for å få presidenten i tale. Hvorfor gir han ikke dem et intervju, han uttaler seg stadig til CNN, NBC, ABC, CBS og alle de store avisene.

Presset bygger seg opp og snart blir obama nødt til å svare. Selv om han neppe ringer Glenn Beck direkte.

 

Følg meg på twitter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende