Bloggerne har gjort den store verden mindre. Men også den mindre verden større.

Lørdag møttes mange av Brooklyns ildsjeler, lokalpolitikere, bydelsaktivister, næringslivsrepresentanter og naboer i teatersalen til Brooklyn Lyceum, for å ta avskjed med Robert Guskind.

Guskind var en 50 år gammel journalist som hadde jobbet for både Washington Post og National Journal. Men det var de siste tre årene, etter at han startet bloggen «Gowanus Lounge», at han oppnådde berømmelse og anerkjennelse i nabolaget.

«Gowanus Lounge», oppkalt etter en for lengst nedlagt bar for tvilsomme typer ved bredden av Brooklyns tvilsomme Gowanuskanal (hvor det ble hevdet at mafiaen dumpet sine lik i gamle dager), var den ledende bloggen i Brooklyn.

Det var den du gikk til for nyheter, bilder og lokalhistorie. Det var den som oppdaterte deg på hvordan det gikk med de tallrike aksjonene mot alt fra utvidelsen av fengselet til protest mot utkastelse av gamle barbersalonger som ikke kunne betale leien sin.

Gowanus Lounge var en intens og personlig lokalavis. Den brakte alt fra maskingeværkommentarer og revolverintervjuer, til vakre øyeblikksbilder og poetiske observasjoner.

Den ga Guskind den uformelle tittelen Brooklyns Blogfather.

Da han ble funnet død i leiligheten sin for noen uker siden, var det som det gikk et sårt hulk gjennom hele Bloglyn, som Brooklyns bloggosfære kalles.

Ikke det at det ikke finnes andre blogger i området. Det er bokstavelig talt hundrevis av blogger i Brooklyn som oppdateres jevnlig.

Det er eiendomsmarkedblogger som Brownstoner.

Det er restaurantblogger som Eat Brooklyn Food.

Det er turistblogger (Hello Brooklyn), utelivsblogger (Never Leave Brooklyn), lokalhistorieblogger (Lost City) og lokalpolitikkblogger (Develop, Don’t Destroy Brooklyn).

Og selvfølgelig er det nabolagsblogger for annethvert kvartal bortover, Cobble Hill Blog, Carrol Garden Blog, Brooklyn Heights blog, etc.

Brooklyn er det «bloggiest place in America», ifølge arrangørene av Brooklyn Blogfest 09 - den fjerde i rekken – som går av stabelen i mai.

På mange måter representerer bloggoppblomstringen i Brooklyn, som har skjedd i løpet av noen få år, neste skritt i nettrevolusjonen. Etter at internett først gjorde den store verden mindre, gjør den nå den lille verden større.

Og etter at de store avisene nå får merke resultatene av at de i over ti år har delt ut innholdet de tidligere tok betalt for gratis, er det lokalavisene som kommer til å merke effekten av Medierevolusjonen 2.0
I Norge har lokalavisene så langt ikke bare unngått opplagsfall som følge av nettaviser; de siste 16 årene frem til i fjor kunne Landslaget for Lokalaviser notere seg opplagsøkning, mens de store distriktsavisene og riksavisene har stupt.

I år buttet det litt. Og hvis lokalavisene ikke tar grep nå, vil de møte mye av den samme skjebnen som sine storebrødre.

- Hemmeligheten med lokalaviser er at du aldri kan bli lokal nok, ifølge min gamle venn Ivar Brynildsen, som har over 25 års erfaring i å redigere lokalaviser for Orkla og Edda, i et spenn fra store distriktsaviser som Fredriksstad Blad og Østlandets Blad, til bitte små lokalaviser på Frogner og St. Hanshaugen i Oslo.
- Du har egentlig ikke råd til å utelate et eneste loppemarked, en eneste lilleputtkamp i fotball, en eneste løvetann i april, om du skal unngå å miste lesere.

Selvfølgelig klarer ikke lokalavisen å dekke alt dette. Ikke med én til to utgivelser i uken.
Men det klarer en ivrig blogger med mobilkamera og 3G-telefon. Og i hvert fall en ivrig armé av bloggere, av typen som opererer i Brooklyn.

Hver eneste uregelmessighet jeg passerer i min daglige gåtur fire kvartaler frem og tilbake til T-banen på Smith Street, er registrert i nabolagsbloggene – og de kappes om å være først ute.

Enten det måtte dreie seg om en stengt kiosk (ingen fare, eieren er bare syk i dag, og regner med å være tilbake på mandag, rapporterer Cobble Hill Blog), en avsperret gatestubb (vedlikehold av kloakkanlegget, ifølge Carrol Garden Blog) eller et stillas utenfor et tomt lokale (ny Starbucks i mai, forteller Brooklyn Heights Blog).

De tre nevnte bloggene har også inngått et samarbeid om en ny nettavis, The Brooklyn Bugle, som ikke engang har startet ennå, men som sprer «toppnyhetene» fra dem via Twitter.

Onsdagen for én måned siden var det imidlertid alle Brooklyns blogger uvanlig samstemte i sine toppoppslag. Nyheten om Robert Guskinds død spredte seg med e-post og tekstmeldingers hastighet over hele bydelen.

Gjennom de mange minneordene og nekrologene er det kommet frem at Guskind ikke hadde det så lett. Som så mange amerikanske journalister de siste årene hadde han akkurat mistet jobben og slet med både økonomiske og følelsesmessige problemer.

Men når han hylles i dag av bloggere på Brooklyn Lyceum og neste måned på Brooklyn Blogfest, er det ikke som en gammel, avfeldig journalist fra en tid som nå er over, men som en pioner og en foregangsmann for den nye tiden som yrkesstanden er på vei inn i.

 

Følg meg på Twitter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende