Den offentlig finansierte tv-kanalen C-SPAN har hatt avstemning blant amerikanske historikere om de beste presidentene. Lincoln vant, selvfølgelig. Men slike lister er morsomst bakfra.

Så for å gå rett til det de fleste lurer på: George W. Bush ble den 7 verste. Og det er selvfølgelig ganske ille i en liste på 42. (Obama er av naturlige årsaker ikke med ennå).

Men det er verdt å merke seg at den femte beste, Harry S. Truman, var minst like upopulær som Bush da han (Truman) pakket bilen og kjørte hjem fra Washington til Independence Missouri i 1953.

Truman som slapp bombene over Hiroshima og Nagasaki og startet den upopulære Koreakrigen er blitt bedømt anderledes i ettertid på grunn av håndteringen av Den kalde krigen; den såkalte Truman-doktrinen om isolering av – og oppdemming mot – Sovjetunionen, og opprettelsen av NATO.

Det er ikke sikkert at historikernes oppfattelse av Bush vil være den samme som i dag om femti år. Spesielt ikke om Irak utvikler seg til å bli et stabilt demokrati i Midt Østen over tid. Det er f.eks interessant å se at Richard Nixon, en av de mest utskjelte presidenter noensinne, nå ligger sånn ca midt på treet, og berømmes for avspenningspolitikken vis a vis Sovjet og Kina.

Ellers er toppen på lista forutsigelig. Årets 200-årsjubilant, Abraham Lincoln, ligger som vanlig på topp, fulgt av George Washington og Franklin Delano Roosevelt og så Teddy Roosevelt før altså Truman.

Jeg er litt overrasket over at historikerne er såpass sentimentale at de har satt John F Kennedy på en sjetteplass foran selv Thomas Jefferson. Kennedy regjerte i snaut tre år, og selv om han representerte en unik tid og et unikt håp i Amerikansk historie, er det liten tvil om at det var hans brå og tragiske avslutning og ikke politikken som har preget ettertidens oppfatning av han.

Kennedy hadde en historisk politisk seier: Håndteringen av den såkalte Cubakrisen høsten 1962. Ellers sto han bak den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba som kunne ha fått katastrofale konsekvenser. Og ikke minst var han mannen som la grunnlaget for Vietnamkrigen.

Det er intet mindre enn blodig urettferdig at han rager fem plasser foran sin egenn visepresident og etterfølger Lyndon B. Johnson, som var en langt større statsmann enn Kennedy noengang rakk å bli. Johnson var den egentlige arkitekten og kraften bak Borgerrettighetslovene som Kennedy har fått æren for. Han var mannen som startet The Great Society, en av de største sosiale reformer i USAs historie. Men presidentperioden hans ble ødelagt og svertet av situasjonen i Vietnam, som han altså arvet av Kennedy.

(Og brakte videre til Nixon, men det er en annen historie).

Personlig ville jeg ha plassert Kennedy bak både Johnson og kanskje også Reagan, som riktignok var heldig og høstet fruktene av forgjengernes førti år med kald krig, mens som preget og forandret USAs selvbilde og stilling i verden gjennom åttitallet.

Ellers har Clinton rykket seks plasser opp på lista siden han gikk av. Utvilsomt fordi Lewinskysaken nå virker fjernere og langt mer triviell i forhold til hva som kom etterpå, og fordi nittitallet virker som en gullalder i amerikansk økonomi og samfunnsliv, sammenlignet med det som kom etterpå.

Man kan jo også lure på om William Henry Harrison burde være på lista i det hele tatt, nesten nederst på 39. plass. Harrison pådro seg lungebetennelse da han holdt historiens lengste innsettelsestale i 1841 og døde etter30 dager som president. Og om et par dager har Obama vært president lenger enn ham.

Men i løpet av denne måneden rakk han altså å utrette mer – eller kanskje heller å gjør mindre ugang – enn Franklin Pierce, Andrew Johnson og James Buchanan, som samler seg i bånn.

Gud, jeg elske slike lister!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende