Klikk her for å se klippet på SNL’s hjemmeside

Tina Fey leverte en ny, utrolig Sarah Palin-parodi på Saturday Night Live i går. Den bli ekstra morsom hvis man har sett intervjuet Katie Couric gjorde med henne på NBC tidligere denne uka.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Mississippi sto ikke akkurat i flammer under den første presidentdebatten. Den første debatten mellom Barack Obama og John McCain brakte ingenting nytt for dem som har fulgt den amerikanske valgkampen så langt.

Kandidatene gikk gjennom sine standpunkter slik vi kjenner dem og slik velgerne deres kjenner dem. Jeg tviler på at noen av dem verken tapte eller vant velgere i løpet av debatten. 

Et av Jim Lehrers spørsmål under den innledende runden om den økonomiske krisen, anskueliggjorde enhver politikers problem og unnfallenhet noen uker før valgdagen. Begge var enige at redningspakken ville gå ut over de neste årenes statsbudsjetter. Ingen av dem kunne/turte/ville si hvor de ville kutte. 

I stedet holdt begge to på med en rekke teknikaliteter om stemmegivning om hvem som hadde sagt hva når. McCain, som har hoppet mye frem og tilbake de siste ukene, sto solid plantet nå, og virket slett ikke usikker.

Og Obama, som burde ha et lite overtak etter å ha dratt litt fra McCain på meningsmålingene, klarte ikke å utnytte fordelen. 

Det ble mer temperatur under rundene om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Her var det McCain som stilte med klar fordel, men Obama som sto imponerende støtt.  Begge fremsto med den tyngden og verdigheten man vil forvente seg av en amerikansk president.

Obama er blitt litt tøffere de siste ukene, han er litt hardere i slagene og mindre drømmende i språket.

McCain er best når han kjører sin gamle «straight talk»-stil og ikke prøver seg på republikansk sarkasme. Og i kveld var han tilbake i god gammel form, fra før Karl Roves gamle elev Steve Schmidt begynte å coache ham. 

En forutsigbar, litt kjedelig, men strengt saklig debatt som begge kandidatene kom heldig fra, og som jeg vil si endte uavgjort. Valget ble ikke avgjort i kveld. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

McCain tapte akkurat chickenracet han selv satte i gang for snaut 48 timer siden, da han avlyste valgkampen inntil det var oppnådd enighet om en finansiell krisepakke og oppfordret Obama til å gjøre det samme.

Siden jordskjelvet rammet Wall Street i forrige uke har McCains opptreden og uttalelser blitt merkeligere og merkeligere, og i løpet av noen dager har han mistet det overtaket i meningsmålingene som han hadde brukt to måneder på å opparbeide seg.

Hans første reaksjon på Wall Street-katastrofen etter at Dow Jones hadde falt med 500 poeng og flere finansinstitusjoner gikk overende, var å gjenta sin gamle og høyst omdiskuterte påstand om at den amerikansk økonomien fortsatt er fundamentalt «sunn».

Dagen etter var dette «den største krisen siden avslutningen av 2. verdenskrig», og det var amerikanske arbeidstakere han mente var så sunne.

Så var han mot at staten skulle gripe inn og redde forsikringsgiganten AIG, dagen før staten grep inn og reddet forsikringsgiganten AIG. Og da var han plutselig blitt for.

Og så, i det som mange mente da, og som enda flere mener nå, var et desperat forsøk på å gjenvinne kontrollen, erklærte han onsdag at han ville sette valgkampen på vent, utsette fredagens presidentdebatt inntil videre og reise til Washington for å hjelpe med å få til en avtale.

Han oppfordret Obama til å gjøre det samme.

Men splittelsen blant Republikanerne i Kongressen var større enn McCain – eller noen andre – hadde forstått. I møtet med Bush, Obama og kongresslederne i Det hvite hus torsdag, ble han sittende taus det meste av tiden.

Ikke bare sto han maktesløs i den situasjonen, han klarte å etterlate et inntrykk av at det var enighet blant partene, inntil han dukket opp og ting skar seg igjen.

Ved å reise til Mississippi nå bøyer han seg for det Obama har sagt hele tiden; at selv om det ikke er noen løsning i Washington, har amerikanerne krav på å høre hva landets fremtidige leder mener om krisen, og at en som vil bli president i USA bør kunne håndtere to vanskelige ting på en gang.

Dette har ikke vært noen god uke for John McCain. De neste fire bør bli radikalt bedre om han skal klare å få jobben han har arbeidet så lenge for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Blir det noen debatt i kveld? Vel, det er opp til McCain. Og hva sier McCain? Han er full av Hope we can believe in:

Klikk på bildet for klipp fra NBCs hjemmeside.

«Jeg ser veldig optimistisk med utsiktene til å få i stand en avtale i morgen», sa han til Brian Williams på NBC Evening News rett etter at alle forhandlinger hadde brutt sammen bak lukkede dører i Det hvite hus i går.«Jeg håper å komme til Oxford i morgen» Så da så. Hva som egentlig foregikk i Det hvite hus i går ettermiddag amerikansk tid, er foreløpig Det lukkede roms mysterium. Hele formiddagen hadde vært full av positive signaler. Demokratene og Republikanerne hadde funnet frem til en skisse de kunne enes om. Begge parter ga offentlig uttrykk for dette. Nå skulle de bare innom George W. Bush og møte de to presidentkandidatene for å gi det hele en aura av tverrpolitisk enighet og ansvarlighet. Alt tydet på at den mest umiddelbare krisen var over. McCain kunne fyre opp valgkampen sin igjen og han og Obama kunne møtes til debatt i Mississippi fredag kveld, uten at noen hadde tapt ansikt. Men så inntok Obama og McCain Washington med hver sin omfattende entourage og kjørte i to karavaner opp foran Det hvite hus. Og inne i rommet var det et eller annet som skar seg. For etter omtrent en time kom Richard Shelby, gruppeleder for republikanerne i Senatets bankkomité ut og sa at man ikke var kommet til noen enighet.  Dermed dro alle hver til sitt, og krisen virket større enn noensinne.  For mange republikanere er det forstålig nok noen veldig store kameler å svelge å skulle bruke skattebetalernes penger for å redde et ødelagt finansmarked. Det er slikt man gjør i stater man ikke liker å sammenligne seg med. Norge og Sverige og slike. Og for Demokratene er det heller ikke veldig enkelt å kaste ut milliarder av livbøyer til tøylesløse kapitalister som har sølt bort mindre lands bruttonasjonalprodukter på børsen mens ledelsen har gjort seg selv til milliardærer. Spørsmålet er hvor heldig det er for slike veldig delikate forhandlinger at det kommer to bilkortesjer av rådgivere og Secret Service-folk med hver sin presidentkandidat i spissen og hele verdenspressen på slep og liksom skal ordne opp. Det er ikke sikkert det er det slike forhandlinger trenger. Kanskje trenger de å få jobbe bak lukkede dører uten kameraer tilstede, slik at ikke alle ikke begynner å skulle ta æren for det som går bra eller skyve fra seg ansvaret når det går dårlig. Jeg er enig med McCain: Jeg tror det blir han kommer til Oxford Mississippi for å diskutere med Barack Obama i kveld som avtalt. Og kanskje vil ting ordne seg i Washington mens de er borte. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det irriterer amerikanske journalister stadig mer at Sarah Palin knapt gir intervjuer eller pressekonfranser. Siden McCain valgte henne har hun gitt tre intervjuer og ikke holdt noen pressekof. CNNs Campell Brown mener det er sexistisk å skulle verne en kvinne som bør være i stand til å utføre verdens viktigste jobb, fra spørsmål fra journalister:

- Denne dama er fra Alaska, for svingende. Hun er sterk, hun er tøff hun er selvsikker. Og dere hevder hun er klar til å befinne seg et hjerteslag fra presidentembetet. Hvis de er riktig må dere slutte med denne sjåvinistiske behandlingen av henne nå! Frigi Sarah Palin!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Satireavisen The Onion har Norge på forsiden i siste papirutgave (finner den ikke på nett).

Saken har overskriften Eksteriørdepartementet åpner amerikansk nasjonalpark i Norge og handler altså om hvordan furet værbitt fra nå av blir den største amerikanske nasjonalparken i Nord-Europa.

- Vi er stolte over å kunne erklære George Washington Nasjonalpark, Norge for offisielt åpnet i den flotte byen Brønnøysund, sa Eksteriørminister Emmet Becker. – Fra nå av vil denne storslåtte amerikanske nasjonalskatten være sikret for fremtidige generasjoner og ikke lenger kunne utnyttes av privat sektors grådige utbyggere, som for eksempel nordmenn.

Få ting representerer essensen av den amerikanske villmarken på helt samme måten som den majestetiske Sogne Fjorden (sic), sa Becker. – Fra de forblåste viddene på Svalbard til den rå, oppsiktsvekkende skjønnheten til Stavanger, er denne parken like amerikansk som baseball, koldtbord og eplekake.

The Onion melder at parken allerede har tiltrukket seg fem amerikanske turister siden åpningen og et overraskende høyt antall europeere. Artikkelen oppsummerer:

Den nye parken er er det største naturområdet som har fått nasjonalparkstatus siden 2003, da Eksteriørdepartementet  anla George W. Bush æresørken i områdene som tidligere var kjent som Irak.

Med det samme jeg snakker om The Onion, må jeg trekke frem mitt favorittoppslag gjennom tidende, som riktignok fordrer litt kjennskap til Supermann-mytologien:

Al Gore sender nyfødt sønn i romskip så han skal slippe unna døende planet

Tidligere visepresident Al Gore—som gjennom de siste tre tiårene forgjeves har prøvd å advare menneskeheten om den forestående ødeleggelse av vår planet, bare for å bli latterligjort av de samme menneskene som han har prøvd å redde – sendte sin nyfødte sønn ut i rommet Mandag, i et forsiktig håp om at sønnen vil finne trygghet i en annen verden.

Resten kan leses i sin helhet her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skjer mye i den amerikanske valgkampen om dagen, og det går knapt en dag uten noen nye vendinger.

Gårsdagens bombe kom selvfølgelig fra McCain som plutselig gikk på tv og sa at han ville sette valgkampen sin på vent inntil videre, rulle opp ermene og dra til Washington og hjelpe Kongressen med å redde økonomien. Det ville innebære å avlyse fredagens presidentdebatt.

Han oppfordret Obama til å gjøre det samme.

Obama på sin side, gikk på tv en drøy time senere, erklærte seg enig med McCain i at situasjonen er alvorlig og understreket at de to hadde jobbet med en felles uttalelse da McCain plutselig trakk seg fra valgkampen.

Men Obama så ingen grunn til å avlyse debatten, av to grunner:

1) Det er viktig for det amerikanske folket å kunne høre hvor de to personene som er aktuelle til å styre landet og økonomien de neste fire til åtte årene faktisk mener om den alvorlige situasjonen. Hvor de er enige og hvor de er uenige.

2) Den som skal styre landet og økonomien de de neste fire til åtte årene bør være i stand til å håndtere flere utfordringer samtidig. Både han og McCain disponerte hvert sitt fly som gjorde dem i stand til å komme seg raskt fra Mississippi (hvor debatten skal foregå) og til Washington om nødvendig.

Så hva skjer? Drar McCain til Washington for å jobbe, mens Obama diskuterer med seg selv i Mississippi på fredag? Det kokte godt på alle nyhetskanaler i går kveld og natt.

På demokratisk side av gjerdet ser de fleste dette som et desperat utspill fra McCain. Han har kommet dårlig ut når det gjelder håndteringen av den økonomiske krisen fra begynnelsen, har skiftet standpunkt flere ganger, og mistet det lille overtaket han hadde skaffet seg på Obama i følge de aller fleste meningsmålingene.

Obama derimot, har – i følge Demokratene – holdt hodet kaldt, kjørt stø kurs og bevist at han beholder presidentverdigheten og roen selv om ting skjer rundt han.

Republikanerne er noe mer splittet, rett og slett fordi de er splittet i Kongressen om hva de skal gjøre i forhold til den økonomiske redningspakken.

Noen, som strategen Dick Morris, mener det var en genistrek av McCain. Han drar til Washington, bruker hele sin "jeg blir snart president"-tyngde mot sine partikolleger til å tvinge dem på geledd, redder dagen og landet akkurat i tide til å fly tilbake og sole seg i glansen under presidentdebatten fredag. Han har dermed bevist at han er den beste lederen og mannen som setter sine egne interesser til side for landets beste.

Andre, som Karl Rove, mener dette er et høyrisikospill fra McCains side. Det kan se ut som han feiger ut fra presidentdebatten etter å ha tapt de fleste rundene om økonomien de siste dagene. Hvis ikke han klarer å piske frem en enighet i løpet av torsdag/fredag blant sine egne – noe som i beste fall blir vanskelig – kan konsekvensene bli katastrofale.

Og selv om det skulle komme til en løsning, kan resultatet være vanskelig å selge. Mange amerikanere med store problemer med å betale boliggjelden sin vil ha minst like store problemer med å forstå hvorfor bankene som ga dem lånene basert på kunstige verdivurderinger, skal reddes av staten, mens gjelden deres blir stående.

McCain er dermed den som har satt mest på spill for seg selv. Men me muligheter for en temmelig stor gevinst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter å ha reklamert for den høyrevridde komedien American Carol, føler jeg meg fri til å presentere litt liberal humor igjen. Her er tirsdagens Topp Ti-liste fra David Letterman; George W. Bushs ti forslag til hvordan man kan få orden på økonomien:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klikk på bildet for å se klippet på CBS News’ hjemmeside

Jeg har tidligere skrevet at jeg mener Sara Palin gjorde en god figur i sitt første store intervju på ABC News, selv om hun kanskje ikke var helt innforstått med hva Bush-doktrinen var for noe. Noe av grunnen til at hun gjorde det såpass bra, var at intervjueren Charlie Gibson anla en nedlatende, belærende tone, som gjorde at sympatien havnet hos Palin.

I møte med CBS’ Katie Couric blir dynamikken annerledes. Couric møter Palin på samme nivå. Hun er selv kvinne og alt for smart til å begynne å spille bedrevitende. Til gjengjeld er hun minst like smart og skarp i spørsmålene som Gibson.

Et par av replikkvekslingene ble nesten litt smertefulle å se på:

Couric: But he (McCain) has been in Congress for 26 years. He’s been chairman of the powerful Commerce Committee. And he has almost always sided with less regulation, not more.

Palin: He’s also known as the maverick though, taking shots from his own party, and certainly taking shots from the other party. Trying to get people to understand what he’s been talking about – the need to reform government.

Couric: But can you give me any other concrete examples? Because I know you’ve said Barack Obama is a lot of talk and no action. Can you give me any other examples in his 26 years of John McCain truly taking a stand on this?

Palin: I can give you examples of things that John McCain has done, that has shown his foresight, his pragmatism, and his leadership abilities. And that is what America needs today.

Couric: I’m just going to ask you one more time – not to belabor the point. Specific examples in his 26 years of pushing for more regulation.

Palin: I’ll try to find you some and I’ll bring them to you.

Palin gir fortsatt et oppriktig og sympatisk inntrykk, og at hun er svak i enkelte av svarene vil neppe bevege de som allerede har bestemt seg. Men fra nå av og i ukene fremover handler det meste om de som ikke har bestemt seg ennå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Michael Moore, som altså latterliggjøres i filmen jeg skrev om i forrige blogpost, har lagt ut sin nye film, Slacker Uprising gratis på nettet.

Filmen er en dokumentar om turneene Moore gjorde i kjølvannet av "Fahrenheit 9/11" til alle Battleground-statene i USA, før presidentvalget for fire år siden.  For noen år siden ga Moores produksjonsselskap ut This Divided State, om aksjonene ved et universitetet i Utah for å hindre Moore i å komme dit i 2004. Slacker Uprising ser ut til å by på mer av det samme.

 Filmen slutter altså med at George Bush gjenvelges for fire nye år. Men Moore har observert et viktig demografisk trekk: Unge mennesker under 30 var den eneste gruppa Kerry dominerte totalt. Han lanserer derfor filmen som en gave til fansen.

"Det eneste jeg ber om til gjengjeld er det største fremmøte av unge velgere noensinne i november", sier han til Reuters.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende